10. TRE FREMTIDSSKISSER FOR KJØLLEFJORD

Hensikten med de tre alternative fremtidsskissene for Kjøllefjord er å vise hva slags utviklingsforløp som kan følge av forholdene jeg mener vil fremme en bærekraftig næringsutvikling. Jeg prøver også å kombinere disse forholdene med andre politiske valg i årene som kommer.

Jeg mener det er mer presist å kalle utviklingsforløpene jeg trekker opp for fremtidsskisser heller enn scenarier, fordi skissene er relativt enkle i formen. I likhet med fullt utviklede scenarier tar jeg utgangspunkt i et sett med felles forutsetninger. Fremtidsskissene skal omhandle Kjøllefjord og Lebesby kommune fra i dag (1998) og frem til 2010. Den første forutsetningen knytter seg til befolkningstall. I følge SSBs fremskrivning av folketallet (SSB 1996) vil det i 2010 bo 1555 mennesker i Lebesby kommune (alternativ M1), mot 1568 ved fremskrivingens start. Denne fremskrivingen forutsetter middels verdier for fruktbarhet, forventet levealder og innvandring. De andre modellene lander på mellom 1500 og 1650 innbyggere i 2010. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at flyttekomponenten i modellene tar utgangspunkt i årene 1991-1995, da flytting var relativt lav. De siste årene har utflytting og sentralisering vært økende (jfr. Hansen 1998), slik at netto utflytting kan bli et problem for Lebesby også i fremtiden.

Jeg forutsetter at torskekvotene vil holde seg forholdsvis lave i årene som kommer. Jeg vil imidlertid anta at så lave kvoter som har blitt vedtatt for 1999 ikke vil bli regelen i årene fremover, men noen ressursmessige gullår vil heller ikke forekomme. Det er ingen grunn til å forvente revolusjonerende økninger i tilgjengelig torskeråstoff i norsk sone, men det stabile langtidsutbyttet vil ligge mellom 600 000 og 700 000 tonn, slik forvaltende myndigheter har som mål (Lofotposten 6/11-98). Derfor vil konkurransen om råstoff mellom båter og mellom ulike deler av fiskeindustrien vedvare. Den kanskje viktigste forutsetningen jeg legger til grunn er at landingene av russetorsk i Norge gradvis vil avta etterhvert som russerne fornyer egen flåte og industri. Leveransene vil praktisk talt stoppe opp omkring 2005. Dette bortfallet av russetorsk vil føre til betydelig råstoffmangel i mange fiskeriavhengige lokalsamfunn, og kan tvinge frem grunnleggende nytenkning blant forvaltende myndigheter.

De tre fremtidsskissene kan karakteriseres som henholdsvis et trendalternativ, et endringsalternativ og et bruddalternativ. Trendalternativet er en videreføring av de mest sentrale tendensene i fiskerinæringen i dag, tendenser jeg hevder ikke er bærekraftige for fiskeriavhengige lokalsamfunn (jfr. kap. 1.2). Endringsalternativet tilsier en omlegging i fiskeripolitikken i en retning som vil bidra til å fremme bærekraftig næringsutvikling i fiskeriavhengige lokalsamfunn som Kjøllefjord. Bruddalternativet representerer grunnleggende nytenkning, som bryter med det eksisterende forvaltningsparadigmet i norsk fiskerinæring. Bruddalternativet har potensiale til å være mer bærekraftig enn endringsalternativet, men er trolig mindre gjennomførbart.

10.1 Stordrift og markedsorientering

I alternativet jeg har kalt "Stordrift og markedsorientering" vil Kjøllefjord oppleve at den eksisterende geografiske arbeidsdelingen utdypes, og lokalsamfunnets avhengighet og sårbarhet overfor en ekstern eier vil vedvare. Denne utviklingen vil ikke være bærekraftig for Kjøllefjord.

Hjørnesteinsbedriften vil fortsatt være en ren produksjonsfilial kontrollert av en ekstern eier. Samtidig vil den lokale kystflåten oppleve vanskelige kår, med konkurranse både fra havfiskeflåten og fra russiske trålere (jfr. kap. 1.2). Kystflåten vil få et oppsving når leveransene av russisk råstoff gradvis tar slutt rundt 2005. Imidlertid vil ressursvanskene føre til at myndighetene gir anledning til å knytte eksisterende trålere nærmere opp mot bedriftene, slik at den lokale flåten må konkurrere med en større industrieid flåte enn i dag. En slik adgang til vertikal integrasjon vil være i tråd med bl.a. SNDs målsetninger om en mer markedsorientert fiskerinæring med kapitalsterke enheter. Eventuelle forhåpninger om høyere priser på fisk og fiskeprodukter som følge av ressursknapphet slår bare delvis til, ettersom forbrukerne er raske til å finne substitutter når fiskevarene blir dyrere. Dermed blir fortjenestemarginene i industrien ikke bedre enn de er i dag. Ressursknapphet kan også føre til at myndighetene innfører omsettelige båtkvoter (ITQs, jfr. kap. 3.2.3), som viser seg å ha en klar sentraliserende effekt. Utviklingen i fangst- og lagringsteknologi vil føre til at fisken i stadig større grad vil "hentes med ekspedisjoner" og leveres til foredlingsbedrifter nærmere markedet.

Denne utviklingen vil bare tjene de største og mest kapitalsterke aktørene i det norske fiskerisystemet, og vil ikke være bærekraftig for Kjøllefjord eller andre fiskeriavhengige lokalsamfunn. Sammen med sentraliseringsprosessene vil råstoffknapphet gjøre det vanskelig å få i gang ny fiskerirettet virksomhet i Kjøllefjord, og stedet vil i årene frem mot 2010 oppleve redusert folketall. Nedgangen i folketallet kan i sin tur føre til at en kommunesammenslåing med Gamvik tvinger seg frem, for å få stort nok befolkningsgrunnlag for kommunale tjenester og lovpålagte oppgaver.

10.2 Bærekraft gjennom lokal forankring

Min andre fremtidsskisse tar utgangspunkt i tankene om en bærekraftig næringsutvikling med sterk lokal forankring. Her vil myndighetene aktivt favorisere et mer bioøkonomisk lønnsomt beskatningsmønster der en større del av torsken tas i kystnære strøk (jfr. kap. 6.3), samtidig som støtteordningene dreies slik at de i større grad kommer kystflåten til gode. En slik endring vil ikke bety et brudd med den nåværende organisasjonsformen i norsk fiskerinæring, men vil bygge på deler av den eksisterende næringsstrukturen.

Den endrede offentlige politikken vil resultere i et økt innslag av mellomstore kystbåter (50-90 fot) med lokal tilknytning. I tillegg vil myndighetene legge opp til større anledning til deltakingsfleksible tilpasninger (jfr. kap. 6.5), slik at fiske kan kombineres med annen næringsvirksomhet i marginale områder. Adgang til mer fleksible tilpasninger vil særlig ha effekt i de indre delene av kommunen. Gjennom endret beskatningsmønster, mer fleksible tilpasninger og dreining av støtteordninger mot "bærekraftige fiskebåter" (jfr. kap. 6.2) kan resultatet bli økte lokale råstoffleveranser. Økte lokale landinger kan i sin tur gi grobunn for nyetablering i fiskeindustrien i Kjøllefjord. Den eksisterende industrien vil på sin side se seg tjent med å samarbeide med nyetableringene i ulike former for nettverk, for på den måten å løse råstoffproblemene som skyldes stopp på russiske leveranser omkring 2005.

Etableringen av nye båter og ny industri vil signalisere at det er positive prosesser på gang i fiskerinæringen, og kan bidra til å gjøre fiskerinæringen mer interessant som fremtidig arbeidsplass for den lokale ungdommen. Denne strategien vil gjøre Kjøllefjord i stand til bedre å møte bortfallet av russisk råstoff. Som følge av tilveksten av nye båter og etableringen av ny fiskeindustri vil befolkningstallet holde seg noenlunde stabilt.

10.3 Regionalisering av ressursene

Det tredje og siste alternativet er avledet fra den forrige fremtidsskissen, og kjennetegnes ved at offentlige myndigheter forsøker en løsning basert på regionalisering av ressursene (jfr. kap. 8.5) som svar på bortfallet av russisk råstoff. I likhet med alternativet over tar også denne fremtidsskissen utgangspunkt i en bærekraftig næringsutvikling med lokal forankring, men representerer et brudd med tidligere forvaltningspraksis.

Også her søker myndighetene aktivt å støtte en mer bioøkonomisk lønnsom fangst, der en større andel av fangstene tas nær kysten, noe som gir bedre vilkår for den mellomstore kystflåten med lokal forankring. Men når russetorsken forsvinner tvinges forvaltende myndigheter til å tenke nytt. Konsekvensen blir et grunnleggende brudd med tidligere tiders reguleringer, ved at en andel av ressursene på Finnmarkskysten og i Barentshavet blir reservert fiskere og fiskeindustrien i Finnmark. På denne måten skal de mest fiskeriavhengige delene av landet får mulighetene til fortsatt å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting. Tilsvarende regionale reguleringer blir innført på resten av kysten. En slik løsning er selvsagt kontroversiell, og medfører betydelig strid både i politiske organer og i de ulike organisasjonene i fiskerinæringen. Omleggingen av forvaltningssystemene vil bli lettet gjennom ulike overgangsordninger, og etter en overgangsperiode på noen år vil det nye systemet finne sin form.

Sammen med regionale fiskerettigheter og landingsforpliktelser vil det også bli bygd opp et desentralisert forvaltningsapparat med ansvar for å forvalte de regionale fangstrettighetene. Denne regionale fiskeriforvaltningen vil bli et kjærkomment sysselsettingsalternativ bl.a. for fiskerikandidater fra regionen. Etter en tid vil enkelte negative effekter ved det nye forvaltningssystemet komme frem. Systemet gir anledning til forholdsvis fri tilpasning innenfor regionen, noe som fører til at de sterkeste fiskerisamfunnene (f.eks. Hammerfest, Vardø, Båtsfjord) kan styrke sin posisjon. Dermed får man en ny runde med sentralisering, men på et lavere geografisk nivå.

I Kjøllefjord kan innføringen av regional ressursforvaltning slå flere veier. Ettersom den lokale fiskeindustribedriften er eid fra Ålesund, avhenger de lokale konsekvensene i stort monn av hvordan den eksterne eieren velger å møte endringene. Dersom den eksterne eieren velger å bygge ned eller avvikle, vil det være negativt for Kjøllefjord. Imidlertid er WestFish-konsernet så tungt inne i Finnmark at sannsynligheten for et slikt utfall nok er lite. Trolig vil man finne løsninger som ivaretar interessene både til konsernet og til lokalsamfunnene hvor WestFish har sine produksjonsanlegg.

I likhet med alternativet over, vil regionalisering av ressursene føre til at mer råstoff blir levert lokalt. Denne økningen kan gi grunnlag for nyetableringer i fiskeindustrien i Kjøllefjord. Kombinasjonen av nye båter og ny industri vil også i dette tilfellet sørge for at befolkningstallet i Kjøllefjord vil holde seg stabilt frem mot 2010.

[Forrige] [Innhold] [Neste]